På min sykkeltur til og fra Straume suste jeg forbi McDonalds på Vestkanten. På vei tilbake igjen snudde jeg idet jeg hadde passert og tok en pust i bakken. I samme slengen benyttet jeg muligheten til å mimre fra USA og kjøpte meg en McFlurry - denne gangen med Daim, noe de naturligvis ikke har i USA. Herligheten kostet meg 22 kroner. I USA kostet den rundt 2 USD, ca 11 kroner. Min favoritt er likevel Sundae-varianten med hot fudge, sjokoladesaus. I USA får man i tillegg med en liten pose med enda mindre opphugde nøtter - perfekt. Herligheten koster i USA under 1 USD, slik at den med skatter kommer så vidt over 1 USD, og dermed sitter man igjen med en bråte mynter når man betaler med eksempelvis 2 USD.

 

Uansett! Jeg har fortært en del is på McDonalds de siste årene, og mener jeg har en formening om prisene på både McFlurry og Sundae-isen. Til min overraskelse så jeg et reklameskilt på disken som sa at man kunne få et kort som gjorde at man kunne få hver tredje Sundae gratis. I samme slengen så jeg at prisen på produktet var merkelig høy. Jeg spurte jenta bak disken om hva prisen hadde vært tidligere, og hun var enig i at prisen på Sundae-isen hadde økt mer både relativt og absolutt i forhold til de andre produktene - selv om begrunnelsen var at "produktene fra TINE hadde blitt så mye dyrere".

 

Min konklusjon er at "hver 3. gratis"-tilbudet dekkes inn av høyere pris på isen. Ikke at det er noen overraskelse kanskje - noen må jo betale, og selv ikke Ronald McDonald kan drive restaurant uten å tjene penger! For å dekke inn et slikt tilbud skulle man tro at prisen måtte øke med ca. 1/3. I dette tilfellet er dette muligens skjedd. Samtidig vet vi jo at dersom man har rabattkort hender det rett som det er at det ikke blir brukt, eller at det forsvinner - eller man i hele tatt ikke bryr seg!

 

Den store vinneren her er naturligvis McDonalds - med mindre vi kjøper isen vår en annen plass...

 

Hva med Finns-is i Stavanger? En is jeg de siste årene har blitt påspandert av søstre med fast inntekt. Til min forskrekkelse observert jeg at isen nå kostet 40 kr pr. stk. Jeg trodde den kostet 23 kr, for det var det den kostet sist jeg betalte for den!

 

Takk skal dere ha - håper jeg snart er i arbeid selv...

I går syklet jeg en runde som blant annet tangerte Melkeplassen og Sandsli. I ettermiddag tok jeg fatt på en runde rundt Fløien. Ruten gikk via Nesstun, Øyrane torg, Arna og Åsane. Herlig å sykle igjen!

 

Når jeg har kjørt bil til Flesland har jeg lagt merke til den fantastiske sykkelveien på høyre side. Endelig fikk jeg prøve den. Likevel bråstoppet den ved Lagunen, og det var vanskelig å finne utav veien videre til Bergen sentrum. I dag forsøkte jeg å følge sykkel-pilene så godt som mulig. Samtidig registrerte jeg at det som var best skiltet var der det ikke var tillatt for syklister og gående. Stort sett var det ikke skiltet hvor syklistene kunne reise, bare hvor vi ikke kan. Heldigvis var det sjelden mer enn to valg, men det er jo som kjent nok til å kunne velge feil.

 

Fra en mil før Åsane, og til Eidsvåg, var sykkeltraseen latterlig. Den gikk faktisk gjennom en parkegsplass, på kryss og tvers! Skilt kunne jo hjulpet, men jeg tror ikke noen vil være bekjent av et så dårlig sykkeltilbud.

 

Å oppfordre folk til å sykle i Bergen og Bergen-omegn er omtrent som å be danskebåten seile innaskjærs. Alle skjønner [ihvertfall de fleste] at man skal ha spesiell tilknytning til Botnviken for å glede seg over slikt. For all del - det er mange flotte sykkelveier i området. Det dumme er at de plutselig slutter, og man må krysse veien for å fortsette. I tillegg må man store omveier rundt og over tunneler, noe som gjør det hele mer tungvint enn det motoriserte kjøretøy opplever. Man kan jo spørre hvorfor man ikke heller kjører bil? Vel, god kommunikasjon med sykkel er fremtidsrettet!

 

 

 

 

Det er vanskelig å tro det, men når man ser på startlønnen for en økonom, ingeniør eller sykepleier og ufaglærte så varierer det ikke mer enn kanskje hundre tusen kroner. Forskjellen i utviklingen av lønnen til ulike grupper gjør at lønningene blir mer ulike etter flere år.

 

Gjennomsnittslønnen for en økonom er kanskje rundt 400 000 kroner i året. Samtidig hører vi om ingeniører og venner av venner, og til og med ufaglærte, som får utbetalt godt over 300 000 kroner i året. Hva er da vitsen med utdanningen? Man kan få andre jobber. I tillegg ser vi at gjennomsnittslønnen i landet ligger under 300 000 kroner. Det er vanskelig å tro, men det viser seg at det er tilfellet. Samtidig bor jo ikke folk midt i byen, slik at levekostnadene kan være lavere, spesielt om man dyrker sin egen mais til produksjon av substitutt for bensin eller diesel.

 

Vi bør innse at gjennomsnittslønnen er lavere enn det man skulle tro, og er ikke så veldig mye høyere enn det man får utbetalt i trygd. Det kan enten bety at folk i jobb ikke får utbetalt så mye mn skulle tro, ellers er gjengen som mottar trygd så tallrike at de i stor grad preger lønnsstatistikken.

Jeg kjenner ikke detaljene, men jeg har snappet opp noen tall fra ulike media. Den rødgrønne regjeringen har satt igang, og gjennomført, et prosjekt for å hjelpe nye landsmenn ut i arbeid. Med fokus på videreutdanning og annet flere tusen personer fått tilbud. Av disse er det angivelig 136 peroner som er kommet ut i arbeid. Prosjektet har kostet ca. 50 millioner kroner. Dette høres jo latterlig mye ut, men pr. person blir det "bare" rundt 370 000 kr pr. person som kommer ut i arbeid. Dette og er jo mye penger, men man kan jo forsøke å vurdere alternativene.

 

Det hevdes at de som ikke er kommet ut i jobb fortsetter med trygd eller andre stønadsordninger. Og det er i tilfellet bare utgifter. En vanlig student koster i gjennomsnitt 100 000 kr pr. år på universitet og høyskoler. Med et 5-årig studium blir det fort 500 000 kr. I tillegg har vi muligheten med studierett i mange år utover dette. Med andre ord kan vi oppta studieplasser for enda flere hundre tusen om vi skulle ønske det. Foruten dette har vi kontantstøtten gjennom stipendet fra Lånekassen. Jeg tipper at låneordningen heller ikke finansierer seg selv. Utover dette kan man beregne tapt produksjonen ved at vi studerer. Forhåpentligvis er utdanning en investering slik at produksjonen blir bedre senere og kan veie opp for dette.

 

Noen ganger er det kjekt å slenge ut ting uten å ha undersøkt statistikken. Dersom man ikke får bruk for utdanningen i arbeidslivet kan man spørre seg hva den er verdt. Selvfølgelig kan man ha hatt det moro mens man studerte, men hvem bør ta den kostnaden? "Utdanning er en av de beste måtene til å holde ungdommen borte fra arbeidslivet på".

 

 

e

Nok en gang kliner de amerikanske myndighetene til i et forsøk på å stabilisere økonomien. De største låneinstitusjonene i USA er på randen av konkurs, men vil holdes i live av lovnader fra den amerikanske finansministeren.

 

I realiteten ser disse redningsaksjonene ut som pengetrykking, og konsekvensene på lengre sikt er usikre. Det kan hende det blir som å lage en snøball. Det er gøy med stor snøball, men etter hvert er snøballen blitt så stor at den ikke kan flyttes lenger. Da må man enten benytte seg av den der den er, ellers får man vente på våren.

 

Det som skjer nå, og som skjedde rundt år 2000, kan tyde på at de frie markedskreftene sammen med noe regulering kan være mindre gunstig enn tidligere antatt. Likevel kan det være vanskelig å finne bedre alternativer. Samtidig er det de mest pengesterke som har tjent mest på oppgangen, og de ville tapt mest på en kollaps - i kroner og øre. Likevel vil de trolig kunne opprettholde et behagelig liv. De andre vil derimot muligens gå fra å være middelklasse, eller "lavere, til å ha ingenting - så på marginalen er det bra for de ikke-rike at staten setter støttene til.

 

Det blir uansett vanskeligere å argumentere for andre land at dette er en styremåte de også må få!

 

 

[PS: - de nordmennene som ble skadet i Liseberg bør kanskje bli oppfordret til å gjøre de nødvendige helse-sjekkene på svenske sykehus, slik at det norske helsevesenet kan ha sommerferie...]

 

TV2-nyhetene trekker hver sommer frem enkelttilfeller fra sykehuskøene i landet, og spesielt tilknyttet Haukeland sykehus. I forlengelsen av dette formidler tv-stasjonen at sykehusene har omtrent halv produksjon i åtte uker i løpet av sommeren, og 25 000 operasjoner må flyttes til etter sommerferien. At sykehusene er delvis sommerstengte bør ikke komme som en overraskelse så lenge vi skal ha 5 uker ferie her i landet. Det som derimot forbauser meg mer er at flere tusen operasjoner blir utsatt. Administrasjonen burde jo være klar over at det kan bli bemanningsmangel dersom de ansatte tar fri. Dette må da være mulig å forutse?

 

 

Jeg tenker at folk gjerne ikke ønsker å opereres om sommeren uansett, så sånn sett burde jo sommerstengte sykehus være midt i blinken. den ledige kapasiteten kan muligensleies ut til overnattingsgjester. Dersom det skulle være et ønske om å øke produksjonen kan vel lønnigene økes ytterligere om sommeren, slik at fritiden til folk kan bli mindre verdt? Ellers kan vel folk ta fri andre ganger i løpet av året?

 

 

Dersom det er i vår alles interesse at ansatte ved sykehuset tar fri, så er det greitt for meg. Likevel vil jeg tro at det vil være en del velferdsgevinster tilknyttet å utnytte den ledige kapasiteten på spesielt kostbare hjelpemidler med relativt kort levetid, eller tendens til å stadig bli byttet ut med noe nyere (og forhåpentligvis bedre)!

Jada, det kommer alltids en dag for å gjøre det man egentlig skulle gjort i går. Hvorvidt dette er det motsatte av en selvoppfyllende profeti skal jeg ikke gå nærmere inn på.

 

Fra i går: de fleste skjønner at 100 kr i dag er mindre verdt enn 100 kr i 2001. Går man tilbake til 1992 ville 100 kr være enda mer verdt [var da eneboliger i Kalfaret gikk for 1 million, mot dagens 5-6 millioner]. I 2001 ville 100 NOK kunne gi rundt 10 USD. I 1992 kunne man fått ca. 18 USD, og idag får man altså rundt 20 USD for 100 NOK. For oss som reiser på ferie til USA ville det virke som at alt var dobbelt så dyrt i 2001 sammenlignet med 1992 og i dag. I tillegg kommer hensynet til at man jobber mindre for 100 kr i dag, enn man gjorde tidligere. Sånn sett er det jo mye billigere i USA nå, enn for 7 år siden - dersom prisnivået der er det samme.

 

Uansett: selv om maten på restauranter, klær og andre sammenliknende produkter er halv pris av her hjemme, betyr ikke det at den vanlige amerikaner frotser i dette. Med en normal lønn på 1/4 av norske sier det seg selv at kjøpekraften blir liten. Bensinen koster for tiden rundt $ 4 pr. gallon, noe som blir ca. 5 NOK pr. liter. nesten 1/3 av prisen i Norge. Likevel har de opplevd en prisøkning på 40 % det siste året, og en dobling på to år. Samtidig bruker amerikanske biler betydelig med drivstoff pr. km enn biler i Norge, så kostnadene pr. km begynner å nærme seg hverandre, selv om kjøpekraften er radikalt ulik. Dessuten får "vi" velferdsgoder for over 25 % av det vi betaler for bensinen.

 

Jeg leste en plass at reallønnsveksten i USA hadde vært null siden 70-tallet. Når vi samtidig vet at de rikeste der borte har fått det bedre betyr det at de ikke-rike har fått enda mindre! Det nytter ikke om en bukse koster halvparten, eller enda mindre i forhold til i Europa om man ikke i utgangspunktet hadde kjøpt buksen. "Du kjøper ikke en F16 selv om du får den på tilbud" blir det hevdet, og det klinger jo bra når man ikke har penger.

 

På den annen side var det ikke like lukrativt å ferie i USA sommeren 2001.

 

Så er det dette med usikkerhet. Dersom man forventer av USD skal opp til 7 eller 9 NOK pr. USD i løpet av noen år er det bare å lasse opp med USD. Altså; ikke låner penger i USA for så å veksle dem til NOK og handle i Norge, men heller omvendt. Fed kommer til å sette opp fed-funds-renten, og USD vil styrke seg. Valutaspekulasjon er muligens høyrisikoaktivitet. Samtidig kan det virke slik at dersom USA ikke kommer ti å gjøre det bedre de neste 5 årene kommer det til å stå såpass dårlig til uansett, så om man har satset en million på at USD skal styrke seg blir det bare en dråpe i havet om det skulle skjære seg...

 

Imorgen? vel; får vente til mandag... - forslag?

"Penger idag er bedre enn penger imorgen" kan sammenstilles med at det er bedre med "en fugl i hånden, enn ti på taket". Begge deler er naturligvis sannheter med muligheter for modifikasjoner. Som oftest synes jeg egne opplevelser og enkelttilfeller er ødeleggende for en enkel hverdag. Likevel velger jeg å bryte problemstillingen ned på et individuelt nivå. Fr meg er det desidert bedre med ti fugler på taket enn en i hånden - jeg kan ikke huske sist jeg holdt en fugl. På samme måte kan andre være revnende likegyldige til når de har pengene, så lenge pengene ikke er ett mål i seg selv. (I uttrykket om penger ligger det til grunn at man snakker om den samme benevningen for pengene på de ulike tidspunktene.) For en som stadig bruker opp de midlene en har tilgjengelig vil "penger imorgen" være verdt mer enn idag dersom de burde brukes imorgen. Her er vi inne på det som for ett år siden ble omtalt som prosjekts-/bedriftsspesifikk nåverdi.

 

Slik pengemarkedet har utviklet seg er det ikke lenger relevant snakk om renter i ulike land. Derimot er det mer relevant å sammenlikne valuta-renter, som eksempelvis euro-renten, london-renten og nok-renten, eller euribor, libor og nibor. Renten man kan få avhenger ikke lenger av hvor man er, men i hvilken valuta man har penger. Det betyr ikke at det er arbitrasjemuligheter ved å veksle all tilgjengelig kapital til islandske kronur. Med mindre man ønsker å ha islandsk kostnadsnivå, ved å flytte dit, kan det være lurt å holde seg unna islandske kronur. En mer kjent valuta er den amerikanske dollaren. De siste månedene er tilsynelatende hele det norske folk enige om at "den svake dollaren gjør det billig å reise til USA", selv om man roughly bare får vel 10 % mer dollar pr. krone i dag som får ett år siden. Grovt sett kan man da anta 10 % rabatt ved å feriere nå fremfor da. Samtidig er det fornuftig å ta med at en vesentlig kostnad tilknyttet reiser er energi og olje, og den er som kjent blitt mye dyrere de siste månedene. Sommeren 2001 kostet en dollar rundt 9,30 kr, mot dagens 5,10 kr. Med mindre prisene nominelt sett har doblet seg i USA siden da er det naturligvis rimeligere å reise dit nå enn da.

 

Samidig viser det seg at det er vanskelig å spå hvordan valutakursene vil bevege seg i forhold til hverandre på litt lengre sikt. I Norge blir lønnen vanligvis utbetalt en gang i måneden, og det forventes noen prosent lønnsvekst årlig. På begynnelsen av 1920-tallet var prisveksten i Tyskland så stor at arbeiderne der fikk utbetalt lønn to ganger pr. dag for at pengene fortsatt skulle ha kjøpekraft. Prisene på en rekke produkter i USA koster det samme idag som for ti år siden. Det er ikke bare bensin man forbruker der borte. Som tidligere skrevet ville man med lønning i norske kroner opplevd en reell halvering av kjøpekraften.

 

En fornøyd amerikaner får utbetalt $ 7 pr. time, like over minstelønnen. Det høres latterlig ut, og er jo det i forhold til en norsk timelønn som raskt ender på $ 40 for en med utdanning, mens de lavest lønnede i Norge får omtrent $ 25 pr. time [målt i dagens dollar-kurs]. Den største McDonalds-menyen koster i USA omtrent $ 6, altså en timelønn. I Norge koster tilsvarende meny 100 kr, noe som omtrent tilsvarer en timelønn. Det viser seg at man bør få lønn utbetalt i den valutaen man har kostnader.

 

Norge fremstår som et dyrt land, og det er det i høyeste grad for turister. For de nyter langt ifra så godt av velferdsstaten som vi andre kan gjøre. Skatte- og avgiftssystemet gjør at hver krone brukt i Norge på etvis fordeles på innbyggerne. Dersom noe koster det samme i Norge som i USA målt i kjøpekraft får man faktisk mer for pengene i Norge, siden man blant annet får utdanning, sikkerhet og helsehjelp billig. Våre medverdensborgere føler seg nok ikke spesielt priviligerte dersom vi kommer brautende og forteller hvor latterlig billig det er der de bor, mens de selv sliter med å få endene til å møtes selv om de jobber adskillig mer enn oss!

 

Følg med i morgen for "hvorfor er stedet så viktig?"

 

 

 

 

For mange fremstår Hot Springs ene og alene som oppvekstbyen til Bill Clinton. Uansett kan navnet lett gi assosiasjoner til Island. For min del fremstod bygda litt som Rjukan, der den lå mellom fjellene. Helt sikkert er det ihvertfall at det var en fredelig stemning der, og utvalget i turist-butikkene tyder på at det er mye besteforeldre som ferierer der. For vår del ble det et mål i seg selv å benytte oss av noe av det Hot Springs virkelig er kjent for - spa.

 

Vi ble geleidet inn i et stort gammelt hus smakfullt innredet i rolige farger og med en tropisk atmosfære hva vegetasjon og lyd angikk. Vi ble tildelt omkledningsrom og ble oppfordret til å kle oss i hvite laken, akkurat som i romerbadene beskrevet i historiene om Asterix og Obelix.

 

Ikledd den egnede habitten bar det ut i loungen igjen. Sprekt serveringspersonale med "tropisk" antrekk sørget for at vi alltid hadde friske kokosnøtt-, ananas- og andre drikker tilgjengelige i passende beholdere. Foruten fine omgivelser sørget små fontener for en sildrende lyd som sammen med bakgrunnsmusikken dannet et harmonisk lydbilde vi kunne slappe av i.

 

Etter velkomsten og noen høflighetsfraser og vitser med de andre gjestene (og personalet naturligvis), ble vi ledet til området hvor vannbehandlingen skulle finne sted. Å synke ned i et varmt boblebad omringet av folk som gjorde det de kunne for at opplevelsen skulle være så bra som mulig er umulig å beskrive med ord. Det var bare å nyte det! Å bli såpet inn, vasket og skylt ren av en annen person er en sjelden opplevelse for en uten fast følge.

 

Med varme omslag, pakket inn i et laken ble vi som larver lagt på vent. Etter å ha ligget til avkjøling bar det avgårde til masasjeavdelingen. Med oljer og kliss var jo det og en helt ny opplevelse. Om det var en sommerfugl som kom ut av badehuset er vel ikke så sannsylig, men dersom virkeligheten er som man husker den vil flere spa-besøk i fremtiden være naturlig!