Alle Manil'esere skryter av Puerta Galera, og området fremstår som det naturlige reisemålet for lokale som ønsker seg vekk fra byen for en helg, langhelg eller ferie. Området er rimelig og, trolig viktigere, det er mulig å komme seg dit med billige transportmidler.

 

Så, vi bladde opp området i ulike reisebøker og konkluderte med at det kunne være verdt et besøk, for en helg. Fredag formiddag kom vi oss til busstasjonen for sørgående busser og satte oss tilrette. Vel fremme i Batangas Pier kom vi oss etterhvert ombord i en båt som tok oss til Puerta Galera, og etterhvert White Beach, som er en av de mer kjente strendene i Puerta Galera-området. Dagen etter tok vi en fjelltur til en foss før vi leide en båt som tok oss til ulike øyer på vei til Sabang, som er et område hvor nattelivet skal være bedre.

 

I White Beach bestod underholdningen stort sett av menn som kledde seg ut som damer, og lagde show med playback. Det så ut til at de hadde det fantastisk morsomt selv. Reisefølget mitt, noen jenter, undersøkte aktørene nærmere og meddelte at de var imponerte over hvor glattbarberte leggene deres var. Sabang var på sett og vis det motsatte. Der var det flere discotek - eller; det het discotek, men det var ikke som discotek jeg har vært på tidligere. Musikken var som steder flest i Filippinene, men dansegulvet [eller dansebordet] var forbehold ansatte, og gjestene måtte pent sitte å se på. Reisefølget mitt var de eneste jentene tilstede som ikke jobbet der, ellers var det en bråte koreanere, europeere og andre turister som flesket seg. I motsetning til showet i White Beach så det ikke ut til at aktørene hadde det noe kjekt i hele tatt, og det er jo forståelig. Prislisten viste at drikke for gjester var omtrent halv pris i forhold til de som jobbet der. Det var ikke nødvendigvis for å unngå at de ansatte ble beruset, men meningen var at gjester skulle spandere drinker på de ansatte og de ansatte ville ikke bare få drinken, men også en slant av prisen - festlig!

 

Vel; det hele er jo bare trist - en av vennene mine snakket med noen av de som jobbet der, og det virket som de ønsket å tjene nok penger til å reise tilbake til Manila! og det skjønner jeg godt!

 

Vi gikk fort lei av Sabangs natteliv, eller kveldsliv som var det eneste vi opplevde før vi trakk oss tilbake til bungalowen. På veien tilbake skulle jeg til å kjøpe en gitar, men det viste seg at selgeren hadde gått for kvelden! Det er litt sånn her...

 

 

Nå nettopp var jeg innom kinomatografen like over gaten. Jeg lurte på om morgendagens James Bond-premiere var utsolgt. Til min overraskelse var svaret at de ikke engang visste når de ville sende den, eller om de i hele tatt skulle vise den! Med andre ord har de ikke solgt noen billetter ena, så det er nok ikke utsolgt...